Naturens straff til de dumme?

 Coronapandemien har ført til at Venezia er i lockdown. Det har ført til at vannet i kanalene har blitt krystallklare. Foto: Andrea Pattaro / AFP

Det er mange fremmede og nye tanker som strømmer inn i en menneskehjerne når en så global trussel dukker opp. Jeg har aldri opplevd at hele verden er rammet av den samme katastrofen, rundt hele globusen, fra den ene ytterkanten til den andre. Det er helt utrolig hva vi skal lære av et bittelite virus. Det er verdens sterkeste, akkurat nå. Vi er alle plutselig blitt vanlige mennesker som alle trenger dopapir og vaske hendene med såpe og vann, selv Trump, Putin og paven. Vi er blitt allierte, dropper krangler og kriger og konsentrerer oss om å overleve mot denne usynlige fienden, sammen. Det får meg til å tenke at krig er muligens de maktsykes tidsfordriv. At man plutselig bare kan stoppe å krige pga et virus, beviser at den krigen ikke var så livsviktig likevel.

Land for land og by for by stenges ned. Snart står hele verden stille. I de tomme gatene har dyrene og fuglene tatt over, elver og kanaler klarner opp og fylles med fisker og sjødyr, sola skinner igjen i verdensmetropoler som har vært mørklagt og forurenset av fabrikkpipenes svarte røykteppe i årtier. Det beviser hvilken pest og stinkbombe det såkalt moderne mennesket er. Dyrene klarer seg uten oss.

Etterhvert som coronaviruset sprer seg i verden, går det opp for oss at vi faktisk kan bli drept av dette usynlige lille djevelskapet. Det skiller ikke på fattig og rik, venn eller fiende, kongelig eller menig. Det setter ting i perspektiv. Det er ganske fascinerende at vi mennesker som til og med mestrer å fly ut i verdensrommet og spasere på månen, kan bli dødssyk av denne usynlige mikroorganismen. Det forteller oss hvor skjøre og sårbare vi egentlig er, kanskje den mest sårbare arten på jorda selv om vi tror vi er den sterkeste. Er vi nå kommet dit at naturen svarer tilbake med en pandemi for å luke ut de udugelige og gjenopprette balansen på kloden? Skulle det bare ei flaggermus til?

Vi er flink å tukle med naturen, flink til å manipulere sykdommer, finne medisin mot det meste. Resultatet er at naturen svarer tilbake med nye og ennå sterkere sykdommer. Men vi lytter ikke, forstår ikke. Det "siviliserte" mennesket har satt seg som herre over naturen og får nå svi. Kanskje dør en bitteliten prosent av verdens befolkning i denne pandemien, av et virus som brutalt nok ville ha luket ut de svakeste, de gamle og de uheldige, om det ikke ble bekjempet. Eller kanskje det tar grovt for seg av menneskeheten, slik at jorda igjen får en friskere, klokere befolkning som den kan bære.

Kanskje dukker det opp andre sykdommer i kjølvannet av dette viruset (eller vaksinen) som kverker resten av oss? Kanskje blir det bare noen stammer av urfolk igjen, som har alt de trenger i sitt lille "primitive" samfunn, som lever isolert fra andre mennesker og unngår å bli rammet. Er det nå vi skal få se i praksis "The survival of the fittest" eller på norsk De best tilpassedes overlevelse?

Dette er det ingen som vet. Det eneste vi vet at verden har blitt snudd på hodet, den blir aldri den samme igjen, for samtlige mennesker på denne kloden. Og vi lærer at naturen er sterkest, uansett, og at det er klokest å spille på lag med den.