tirsdag 12. juni 2018

Hverdagssamen versus luksussamen

Det er blitt veldig populært å bruke kofte og være same for tiden. Nei, ikke den samen som sliter med norsken, eller den som sloss med nebb og klør for at ungene skal lære samisk i barnehage og på skole. Ei heller den som blir angrepet på gata i Tromsø midt på lyse dagen mens kone og hele ungeskokken står lamslått og ser på, banket fordi han gikk i kofte, men han fortsetter med det, uansett risikoen. Og ikke den samen som blir nektet inngang på utesteder i Oslo, Stockholm og Helsinki fordi hun har kofte eller andre samiske "effekter" på, nektet "fordi det er listefest", men må se sine dongeribuksekledde venner slippe inn og selv stå utenfor. Det er heller ikke populært å være den samen som eier en reinflokk som står i veien for dážaens enorme behov for penger og materielle goder, såkalt "utvikling", og heller ikke den som må se reinkalvene sine bli ørnas leketøy år etter år og som krever fornuftig rovdyrspolitikk. Ei heller den som står på barrikadene og risikerer jobb, liv og lemmer for sitt levebrød og for sin kultur og som blir regnet for annenrangs borgere fordi de ikke deler majoritetens syn på verdier. Altså ikke den samen som daglig må kreve sin plass og sine rettigheter, og gang på gang stille i siste rekke hvis en i det hele tatt er regnet med.

Nei, jeg snakker ikke om hverdagssamen, men om luksussamen. Den som har vært norsk hele sitt liv til hen plutselig oppdager at hen har en samisk beste- eller oldeforelder. Eller den som velger å være same de gangene det er en til fordel, når hen kan tjene noe på det, enten penger, oppmerksomhet, heder, ære eller berømmelse. Eller få jobb. (Jeg vet det er en uting å kategorisere og gi kallenavn til samer, men nå vil jeg gjøre det for å få frem et poeng.) Disse luksussamene som er unnlatende, usynlige og tause når konfliktene oppstår, når det blir for ubehagelig, når det kreves noe, når det blir en risiko å være same forsvinner de. Men ellers så seiler inn på arenaen i kofta si (egensydd fantasi- eller ekte kofte) og skummer fløten av det hverdagssamen har slitt helsa si på, og det med største selvfølgelighet. Og luksussamen er stinn av selvtillit selvsagt, for hen har kommet til dekket bord og aldri måttet kjenne på de negative sidene som hverdagssamen eller forfedrene måttet gå gjennom. Hen opptrer som om hen eier kulturen hen aldri har visst om, vet alt, kan alt, tør alt, tillater seg alt. Og tar plass. Hen blir ekspert over natten på både samepolitikk, duodji, kultur og samfunnsliv og vet å markere det. Og får til og med kreditt for det.

Nå får jeg sikkert mange fornærmede nyoppståtte samer på nakken og det får så være. Selvsagt kan ingen nekte deg å være same, bruke kofte eller ta en ny identitet, men jeg håper du forstår at det kan være problematisk for hverdagssamen å svelge det. Til det har hverdagssamen sett for mye bli tatt fra seg. Hverdagssamen som har slitt og fremdeles sliter med lav selvtillit, egne traumer eller kollektive traumer, som har båret og bærer den samiske kulturens ekstistens på sine skuldre, ikke alltid fordi hen ønsker det, men fordi det er det det innebærer å være same. Hen som har lidd og fortsatt lider. Og hen kan ikke noe annet eller har ikke noe annet valg. Hadde det ikke vært for hverdagssamen, sliteren, hadde ikke du som nyoppstått same hatt noen samekultur å gli inn i, eller fråtse i.

Jeg håper du som nyoppstått luksussame tar deg tid til å tenke over dette, at du forstår hvor sårt det kan være. Jeg håper at du viser ydmykhet for dine forfedre som har tapt sin samiske identitet. Det er vanskelig for en som er oppvokst i norsk kultur å bli same over natten, enda vanskeligere enn det er for en same å bli norsk over natten. Samen har tross alt den norske kulturen og språket rundt seg på alle kanter. Vi trenger alle samer vi kan få, og du er helt sikkert velkommen, men vær så snill, ikke brei deg på andre samers bekostning. Ha respekt for hverdagssamen, lytt, lær, forstå og aksepter. En blir ikke automatisk same eller ekspert på samisk kultur, eller får automatisk rettigheter til den kun ved å oppdage at man har samiske forfedre. Like lite som en blir tysk nazist av å oppdage at bestemor er såkalt tyskerunge.

Heldigvis har de fleste av de nyoppståtte samene skjønt dette. De har lyttet og lært, lest og studert, satt seg inn i, prøvet og feilet, men de har vært ydmyk og lærevillig, de har elsket og respektert, og sakte grodd inn i det samiske. Noen av dem er blitt slagkraftige kulturforkjempere, de står på barrikadene og risikerer karriere og navn og rykte for å ta opp kampen der bestemor måtte gi opp. Noen er kulturbærere i det stille, de jobber jevnt og trutt for samiske rettigheter, for seg selv, sine barn og samfunnet forøvrig. Og noen tar utdannelse og tar på seg opplysningsjobben for å gjøre noe med den norske uvitenheten og noen gjør jobben innen politikken. Det er slike samer som gagner det samiske samfunnet, ikke de som bare er samer for moro skyld og når det passer dem. Hvis du oppriktig elsker det samiske, vil du gjøre alt godt for det samiske samfunnet, ikke bare for deg selv.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar