Den samiske kollektive hårsårheten og offerrollen.

Jeg er same. Og hårsår. Og mye mer. Men mest av alt er jeg hårsår. Det får jeg høre i hver eneste diskusjon om samiske saker. Det finnes ikke en "samedebatt" uten at ordet hårsår dukker opp. Det er en forunderlig mekanisme hvordan noe blir sannhet bare man gjentar det ofte nok. Samer og hårsår er blitt en norsk allmenn sannhet blant mange, det hører sammen. Akkurat som muslim og terrorist. Dessuten er jeg et offer, det har også noen besluttet og bestemt. I hver eneste debatt er jeg en hårsår, sytete same som inntar offerrollen og krever erstatning for alt. Og har omtrent statsstøtte for å gå på dass. De fleste gangene ler jeg meg skakk av påstandene, men det er det ikke alle som makter å gjøre. Derfor vil jeg ta opp problemstillinga her i min blogg og fortelle hvordan jeg ser på saken. Jeg mener det finnes en helt enkel forklaring og løsning på fenomenet.

 - Ikke vær så hårsår, hører man jo rett som det er. -Såpass må du da tåle!  Men hvorfor er man hårsår? Nå kan det jo hende at jeg har en medfødt hårsårhet siden jeg var født med masse hår. Som yngste jente med langt hår blant fem eldre (snauklipte) brødre hjalp det kanskje å skrike litt ekstra for minste lille lugg for å bli hørt? Nei, tror ikke jeg kan skylde på brødrene mine for min eventuelle "hårsårhet", ei heller min eldre søster som omsorgsfullt flettet håret mitt i stramme fletter før jeg gikk til skolen om morgenen. Det er nok ikke snakk om denne typen hårsårhet, men heller den mentale. Den samiske hårsårheten. Den kollektive hårsårheten som påstås å ha rammet hele det samiske folket. Og kanskje er det sant. Etter i århundrer å ha blitt mentalt dratt etter håret, lugget og skamklipt, har man kanskje utviklet en permanent ømhet i hodebunnen? En kronisk lidelse? En kronisk sykdom er en sykdom som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende, sier Wikipedia. Det kan stemme bra med den samiske kollektive hårsårheten. Diagnosen på sykdommen er kronisk hårsårhet. Eller er det det? Kanskje det rett og slett er at man ikke finner seg i frekkheter og mobbing lenger fra deler av en majoritetsbefolkning som er vant å være privilegert og som opplever likeverd og likestilling som overgrep eller særbehandling. Jeg sier deler av en majoritetsbefolkning, for dette gjelder heldigvis ikke alle, men veldig mange. 

Jeg hater ordet hårsår. Det gir meg assosiasjoner til at vi samer fortsatt skal finne oss i lugging og draing etter håret uten å mukke. Såpass må vi tåle. Når du kaller meg for hårsår, forteller du meg at jeg føler for mye, at du bestemmer graden for hva som er tillatt å føle. Når du ber meg om å ikke være hårsår, ber du meg samtidig om å holde kjeft og tåle den behandlinga du synes jeg fortjener  Så kan du i fred og fordragelighet fortsette å dra meg etter håret uten at dine frekkheter får konsekvenser - for deg. For å dra meg i håret, det må du.  Og der skal samene forbli - i andre rekke. Ikke ved siden av, og slett ikke foran, men langt etter på trygg avstand fra det som kan true majoriteten og deres "eneste rette" livsførsel og ideologi. Eller suverenitet. Verst er det når andre samer irettesetter meg og forteller at jeg ikke skal være hårsår, fordi det egentlig forteller at de er hjernevasket av majoriteten, og/eller at vi samer fortjener ikke bedre behandling, at såpass må vi nemlig tåle fordi vi ikke er like mye verdt. Det er bare kjempetrist.

Så var det den påståtte offerrollen vi liksom alltid inntar. Det er helt tydelig at den offerrollen er noe som mange i majoritetsbefolkninga (eller selvhatende samer) ønsker at vi skal ha fordi det er mye lettere å forholde seg til noen en kan irettesette og oppdra, enn diskutere med på et saklig, likestilt nivå, (i særdeleshet når en selv opptrer lavmåls). Samer er nemlig godt utdannede folk i alle disipliner og samfunnslag og hevder seg både nasjonalt og internasjonalt. For selvutnevnte allvitere boende i små fjordhull langs kysten og rundt om i dalane kan det blir for mye å svelge. Det er ikke lenger like enkelt å ha makt over oss nå når vi kan majoritetens spilleregler. Nei, da er beste løsning å gi oss offerrollen, å degradere oss til et nivå der man kan fortsette å sjikanere og elendiggjøre samene. Der skal samene være, for de skal ikke ha egen identitet, utdanning, være smartere, flinkere, innovative eller ligge foran, i hele tatt; være en trussel mot den norske suvereniteten. Ikke her heller. Men husk, der det finnes ofre, finnes det også overgripere. Så neste gang du pådytter meg offerrollen for å degradere meg, sier du samtidig at du selv er overgriperen. 

Til deg som er lei av hårsåre samer i offerrollen finnes det to enkle råd;

-slutt å dra samene i håret

-gi samene en annen rolle i ditt liv